Den beste måten å lære RPO på er å bli med på løp.

De første gangene tar det tid å peile retinger og danne seg et bilde av hvor postene er.

Heldigvis er det raskt å lære, og etter 4-5 løp har man lørt seg hvordan mottakeren fungerer så godt at peilinger går nesten automatisk.

Les mer om hvordan du starter med RPO

Bilde fra VM år 2000 i Kina.

(mer…)

Funksjon til en radiopeilemottaker

Radiopeilemottakerene er enkle å bruke.

Frekvensen stilles inn til den som postene bruker. Hver post sender et fast morsesignal som gjør det enkelt å finne rett frekvens.

Lydnivået justeres til et passende nivå. Jo nærmere posten er jo høyere blir lyden, og styrken angir derfor avstanden.

Mottaker for kortbølge – 80m

80m er en kortbølgefrevens rundt 3.6MHz. Radiosignalene fanges opp i en retningsfølsom antenne. Ved å peiler i ulike retninger endres styrken, og dermed finner man retningen til posten. I tillegg er det en ekstra antenner som kombineres for å finne «til fra» retning, mer om dette siden.

Teoretisk forklaring på signalstyrke:Den grønne streken er antennen. Kurven som er formet som et liggende 8 tall, viser hvordan antenne «hører» signastyren. Der hvor kurven er lengst fra antenne er signalet sterkt, dvs langs antennens langside. Når antennens kortside peker mot en sender vil styrken på signalet i hodetelefonen være på et minimum. Siden det er to retninger antenne peker vil det være to minimumspunkter. Bildet viser hvordan antennen «ser» radiosignalene. Retningen er enklere å bestemme på det svake signalet fordi dette er «skarpere» punkter enn maksimalpunktene.

For å bestemme i hvilken av de to retningene senderen ligger er mottakeren utstyrt med en trykknapp som «vender» antennen slik at retningen til radiosenderen kan bestemmes. Radioen kobler inn den elektriske antennen og kan bestemme «til/fra»  retningen. Antennediagrammet gjør det er mulig å bestemme i hvilken retning posten ligger som vist i figuren. På radioen er retningen til senderen ofte markert med en pil, men vær oppmerksom på at ulike radioer kan ha ulik funksjon.

Retningen «til/fra» bestemmes ved å rette antennens langsiden i den retningen  signalet var svakest.   For å bestemme retningen snus antennen 180 grader for å finne ut i hvilken retning signalet er sterkest. «Til» retningen ligger i den retningen hvor signalet er sterkest angitt i radioen. Årsaken til at man ikke bruker denne metoden hele tiden er at dette ikke gir en nøyaktig retningsangivelse som ved å bruke minimumspunktene. Når man nå vet retning og kurs til posten tegnes dette inn som en pil på kartet fra det punktet man står og mot posten.

Bruken av 80m mottakeren høres vanskelig ut, men det enkleste er å prøve selv. Det tar ikke lang tid før dette ikke er noe problem!

Mottaker for 2m

På 2m (144MHz) brukes det en yagiantenne (ser ut som en vanlig liten TV antenne) med to eller flere elementer. Radiopostene peiles ved å snu antennen i den retningen signalet er sterkest. Retningen mot senderen vil da være i den retningen antenne peker. På denne frekvensen er det enklere å bestemme retningen til postene ved å finne retningen hvor signalet er sterkest. Dette høres enklere ut enn å bruke en radiopeilemottaker for 80m, men på grunn av reflekser er det vanskeliger å peile postene på dette frekvensbåndet.

Radiosignalet reflekteres og stoppes av fjell, åsrygger og bygninger eller andre store gjenstander. For å unngå reflekser må man komme seg høyt opp i terrenget slik at radiosignalet får fri sikt. På 80m følger signalet bakketoppene.

Postene er små radiosendere og et lite o-flag  markerer posten.

Konkurransene er inndelt etter hvilken frekvens som brukes, henholdsvis 80m (kortbølge) eller 2m (VHF).

Senderene for 80m løp bruker trådantenner hvor den ene tråden henges opp i et tre. På 2m er det en minder antenne som henger ca 2m over bakken

Hvordan skille postene fra hverandre?

I klassiske løp er det fem poster som skal finnes i valgfri rekkefølge og en obligatorisk målpost. Postene sender på samme frekvens i hver sin tidsperiode. Først sender post 1 i ett minutt, så post 2 i ett minutt, og til slutt post 5 i ett minutt før post 1 igjen starter med å sende. Disse sender alltid på samme frekvens.

For å vite hvilken post som er aktiv i klassiske løp sender de morsesignaler som identifikasjon. Det er tre tegn og starter med bokstavene MO. Den siste bokstaven er kun prikker. Post 1 har en prikk (bokstaven e), post 2 har to prikker (bokstaven i).

Målsenderen sender kun MO  kontinuerlig på en egen frekvens.

Trykk på linkene for å høre de ulike lydsignalene.

Radioorientering  begynte som en aktivitet hos radioamatørene i USA før 2-verdenskrig hvor de utviklet peilemottakere som en sport for å finne radiosendere. På 1950 tallet utviklet sporten seg i Øst-Europa og var en mulighet for mange til å kunne reise ut av landet med støtte fra offentlige midler. Les om sportens historie på Wikipedia.

Det er ikke nødvendig med spesielle forkunnskaper for å begynne med RPO. Erfaring med kart og kompass er en fordel, for eksempel om man er o-løper eller har deltatt på tur-orientering.

Det er flere ulike varianter av radioorientering, de vanligste formene er:

Klassisk:

Løypa har fem poster som skal finnes i valgfri rekkefølge med en felles målpost til slutt. Det er egne 80m (kortbølge) og 2m (VHF) løp. Løypelengde er 4-10km.

Sprint:

En rask og kort løype med tolv poster inndelt i to sløyfer med en publikumspost. Området som brukes er ofte parker eller skog som er lettløpt og laget for å være tilgjengelig som en publikumssport.

Fox-O:

Nesten som klassisk orientering med postmarkeringer kartet. Innenfor markeringen som er 100m på kartet må man finne posten med mottakeren.

Om du har lyst til å prøve kan du møte opp på et av våre arrangementer, utstyr får du låne av oss.

Fortsett her og les om radiopeiling

Radioorientering, også kalt radiopeileorientering (RPO), er en idrett hvor målet er å finne små skjulte radiosendere ute i terrenget ved hjelp av kart, kompass og en radiopeilemottaker. Det er ganske likt vanlig orientering bortsett fra at postene ikke er markert på kartet.

Radioorientering er en unik spennende sport som gir friluftsopplevelser i skog og mark og et veldig godt sosialt miljø.

Internett har mye informasjon om RPO, se en liter intro under

Fortsett og les med om RPO her