Radiopeileorientering
Radiopeilemottaker, kapittel 4
Funksjon til en radiopeilemottaker
Radiopeilemottakerene
er enkle å bruke. Det er en knapp for å stille frekvens (kanal) og en for volum. Postene
sender på postfrekvensen, bortsett fra målsenderen som sender kontinuerlig på en målfrekvensen.
I norge bruker vi sjelden målsender, og det er derfor ikke behov for å endre frekvens under løpet.
Mottaker for 80m
80m mottakeren er laget for å motta frekvenser mellom 3.5MHz til 3.7MHz (varierer fra type til type). Radiosignalene fanges opp av en liten stavantenne som er lik den som er i vanlige kortbølgemottakere.
Dette er en antenne som fanger opp den magnetiske energien i et radiosignal. I tillegg har den en antenne som fanger opp den elektriske energien. Disse to antennene kan kombineres med en bryter på radioen.
 |
Den grønne streken er antennen. Kurven som er formet som et liggende 8 tall, viser hvordan antenne "hører" signastyren. Der hvor kurven er lengst fra antenne er signalet sterkt, dvs langs antennens langside. Når antennens kortside peker mot en sender vil styrken på signalet i hodetelefonen være på et minimum. Siden det er to retninger antenne peker vil det være to minimumspunkter. Bildet viser hvordan antennen "ser" radiosignalene. Retningen er enklere å bestemme på det svake signalet fordi dette er "skarpere" punkter enn maksimalpunktene. |
 |
For å bestemme i hvilken av de to retningene senderen ligger er mottakeren utstyrt med en trykknapp som "vender" antennen slik at retningen til radiosenderen kan bestemmes. Radioen kobler inn den elektriske antennen og kan bestemme "til/fra" retningen. Antennediagrammet gjør det er mulig å bestemme i hvilken retning posten ligger som vist i figuren. På radioen er retningen til senderen ofte markert med en pil, men vær oppmerksom på at ulike radioer kan ha ulik funksjon. |
 |
Retningen "til/fra" bestemmes ved å rette antennens langsiden i den retningen signalet var svakest. For å bestemme retningen snus antennen 180 grader for å finne ut i hvilken retning signalet er sterkest. "Til" retningen ligger i den retningen hvor signalet er sterkest angitt i radioen. Årsaken til at man ikke bruker denne metoden hele tiden er at dette ikke gir en nøyaktig retningsangivelse som ved å bruke minimumspunktene. Når man nå vet retning og kurs til posten tegnes dette inn som en pil på kartet fra det punktet man står og mot posten.
|
| Bruken av 80m mottakeren høres vanskelig ut, men det enkleste er å prøve selv. Det tar ikke lang tid før dette ikke er noe problem! |
 |
På 2m (144MHz) brukes det en yagiantenne (ser ut som en
vanlig liten TV antenne) med to eller flere elementer. Radiopostene peiles ved å snu
antennen i den retningen signalet er sterkest. Retningen mot senderen vil da være i den
retningen antenne peker. På denne frekvensen er det enklere å bestemme retningen til postene ved å finne retningen hvor signalet er sterkest. Dette høres enklere ut enn å bruke en radiopeilemottaker for 80m, men på grunn av reflekser er det vanskeliger å peile postene på dette frekvensbåndet. Radiosignalet reflekteres og stoppes av fjell, åsrygger og bygninger eller andre store gjenstander. For å unngå reflekser må man komme seg høyt opp i terrenget slik at radiosignalet får fri sikt. På 80m følger signalet bakketoppene. |